Vognhallen

​

Vognhallen er hjertet i anlegget her på Møhlenpris. Her ble trikkene i sin tid oppbevart, reparert og vedlikeholdt. Hallen er i stor grad som den var da Bergens Sporvei hadde bygget, med unntak av gravene som tillot arbeid fra undersiden av trikkene. Disse ble fylt igjen da kommunens anlegg seksjon flyttet inn.

 

Da kommunen flyttet ut av bygget på slutten av 1980 tallet, hadde vedlikeholdet av bygningen vært forsømt over noe tid. Forfallet fortsatte inntil det på tidlig 2000 tall ble gjort en innsats for å tette taket. I 25 år hadde det mer eller mindre regnet gjennom taket, og vann er en bygnings verste fiende. Førstehjelp for enhver bygning er å stoppe vanninntrenging, da stopper innvendig forfall. Etter at nytt og tett tak var på plass, ble alle bærende vegger sjekket for svekkelse, og funnet i bedre enn forventet stand. Da kunne ytterveggene og fasadene isandsettes, og fremstår i dag som nytt.

 

Stadig gjenstår mye trearbeid for å erstatte det opprinnelige interiøret som har lidd råteskader inntil det ble stabilisert. Etterhvert som midler tilføres vil arealene gradvis gjenoppstå i brukbar stand, og museet kan utvide visningsarealet litt etter litt. Bygget huser en smie som vi en dag igjen håper å gjøre operativ, slik at vi kan demonstrere gamle arbeidsteknikker for nye generasjoner.

 

I dag er det vognhallen - museets største rom med sine 1471 kvadratmeter - som i tillegg til trykkeriet, benyttes når til samlingene som er åpen for publikum. I hallen, som en gang var arbeidsplass for bergensere i generasjoner, kan man nå se utstyr og objekter som har vært sentral i byens tekniske utvikling. Hovedtema er samferdsel og kommunikasjon - i vid forstand.