Trykkeriet
Trykkekunsten - for det er en kunst - vi bare glemmer det litt når vi skal «printe» noe på skriveren vår. At trykking en gang skulle være en selvfølge som foregår i nære sagt alle moderne hjem, var det få som tenke da man begynte å eksperimentere med mangfoldiggjøring av tekster i Kina rundt år 770. Det er i hvert fall så langt tilbake man er kjent med såkalt blokk trykking eller tresnitt. Man skar ut tekst og bilder i et trestykke som ble presset på papir. Den eldste trykte boken som eksisterer er trykket 11. mai i år 868.
Papir, etter det greske ordet pàpyros er også en kinesisk oppfinnelse fra omkring år 100. Det ble et revolusjonerende produkt i sin egenskap av å være informasjonsbærer i et moderne samfunn.
Video fra Trykkeriet, laget av Katarzyna Roman & Michał Leonczuk
Ut på 1400-taller knyttes flere personer i Europa til trykking, men det er Johannes Gutenberg fra Mainz i dagens Tyskland som stikker av med æren for å være oppfinneren av trykkpressen. Etter inspirasjon fra vindruepresser utvikler Gutenberg. Han oppfant ikke støping av bokstaver i metall, men utviklet en legering av metall som tålte presset, han standardiserte de løse typene slik at de ble lik i størrelse, og laget et settesystem som tillot korrektur helt frem til trykking, og på den måten sikret trykking av identiske dokumenter i stort antall. Det er særlig 42 linjers-bibelen fra rundt 1455 med 42 linjer i to spalter pr side, som anses som hans største verk. 48 av disse biblene eksisterer i dag, hvorav 22 fullstendige.
Fra Gutenberg går det fort og pressene utvikler seg stadig, og i år 1500 hadde kunsten spredd seg til 17 land. Når den teknisk industrielle revolusjonen starter rundt 1760, gikk utviklingen ennå raskere og de første avisene var etablert. Religiøse skrifter preget trykkingen fra starten i Kine til rundt år 1500. I 1840 kommer den første maskinen med tastatur for å sette og trykking tar av for alvor når den ene effektiviserende maskinen avløser den neste i høyt tempo - alltid med forbedringer i kvalitet og hastighet.
Trykking kom til Norden kune 30 år etter Gutenberg kom i gang. Norge kom sist i gang, i 1643 - 160 år etter Danmark og Sverige. Rundt 1650 var det produsert omslag 35 titler i Norge og i 1700 hele 180 titler. I 1814 var det 16 trykkerier i Norge. Det første trykkeriet i Bergen ble etablert i 1721.
I gamle dager vare det trykkerier på «hvert hjørne» i Bergen - det var mange av dem. Da data gjorde sitt inntog i bransjen i 1970 årene, og den personlige datamaskinen ble allemannseie fra sent på 1980-tallet ble det en markant nedgang og mange arbeidsplasser forsvant fra bransjen. Videre automatisering og effektivisering har gjort bransjen til en fraksjon av hva den en gang var. Det betyr at man kom i en situasjon der yrker og utdanninger regelrett gikk ut på dato, og man sto i fare for å miste kunnskap om trykking og typografi.
Teknikker og maskiner som hadde fungert etter noenlunde like prinsipper fra midten på 1800-tallet ble fort overflødige og erstattet av moderne og digitale maskiner.
Bergens Tekniske Museum agerte forut sin tid og tok ansvar for å bevare objekter og kunnskap ved å samle inn maskiner fra mange av byens trykkerier. For å nevne noen:
Trykkemaskiner:
• Ansgar Carlsen Boktrykkeri, 1935 Automatic
• Bergmann Printshop, 1964 Heidelberg A4 Vingeautomat
• Kunst Trykk, 1964 Heidelberg A3 Vingeautomat
• Reklametrykk AS, Rostock Werke, v r eldste maskin, ukjent alder, over 120 r gammel
• Bergen Yrkesskole, 1936 Heidelberg A4 Vingeautomat
• Melv r Boktrykkeri, 1900 Hurtigpresse
• Havel Trykkeri, 1968 Thomson Digelautomat
• Bergens Tidende, 1930 Autovic
Settemaskiner:
• John Grieg Boktrykkeri, Monotype st peapparat med tastatur
• Bergens Tidende, Ludlow tittelsetter
• Bergens Tidende, Linotype settemaskin
Disse maskinene inngår i dag i museumstrykkeriet. Alle fungerer og brukes nesten daglig. Våre medlemmer med bakgrunn fra bransjen og nye uten samme bakgrunn holder trykkeriet og historien levende. Vi er stolte av å kunne ivareta og holde i hevd viktige kulturminner. immateriell kulltur - eller kunnskapen om noe - i denne tilfellet trykkerikunstbn gjennom tidene.
Trykkeriet er et viktig ledd i synliggjøring av moderne kommunikasjon og folkeopplysning gjennom immateriell kultur - eller kunnskapen om noe - i denne tilfellet trykkerikunsten. Dette er et av våre viktigste bidrag til målsettingen om å være et levende teknisk museum.